Miljøverdi, miljøsårbarhet og usikkerhet


Miljøverdi beskriver hvor viktig et bestemt område er for økosystemet som helhet, og er basert på hvordan viktige leveområder for sjøfugl, fisk, bunndyr/naturtyper og sjøpattedyr er fordelt over året. Her på havmiljo.no er miljøverdien knyttet til arealer med tilhørende arter. Denne oversikten framstilles i kart.

Artssårbarheten er sårbarhet for arter vurdert gjennom et sett med sårbarhetskriterier. Artssårbarheten er ikke kartfestet, men knyttet til arter/livsstadier. Artssårbarheten overfor ulike påvirkninger beskrives i tabeller som er spesifikke for den enkelte påvirkning. 

Miljøsårbarheten til et område beregnes som et produkt av områdets viktighet for å opprettholde økosystemets mangfold, struktur og produktivitet (miljøverdi), og sårbarheten til artene som lever der (artssårbarhet). Dette betyr at miljøsårbarheten har et økosystemperspektiv. Miljøsårbarhet kan ikke måles som en absolutt verdi, det er primært en rangering av områder. på detaljsiden viser grafen utslag i et selvvalgt område, grafens maksverdi er 100. 100 er imidlertid kun et teoretisk utslag som ikke vil forekomme i virkeligheten. Utslag i miljøsårbarhet fra 1 til ca 30 kan betraktes som en moderat, utslag ca mellom 30 og 50 betyr høy miljøsårbarhet, utslag omkring 50 til 70 er en svært høy miljøsårbarhet. Miljøsårbarhet over 70 kan bare gjelde svært store ansamlinger av allerede kritisk truede arter eller nøkkelarter med svært høy sårbarhet.

Miljøsårbarheten framstilles i kart med tilhørende detaljinformasjon, og er et produkt av miljøverdi og påvirkningsspesifikk sårbarhet.  Se figuren under.

Usikkerheten i den geografiske informasjonen (hvor artene befinner seg i den valgte tidsperioden) framstilles i kart som kan åpnes samtidig med at miljøverdi eller miljøsårbarhet er åpnet. Gruppe eller art må være valgt før usikkerhetskartene kan velges fordi usikkerhet i datagrunnlaget varierer fra gruppe til gruppe og også mellom arter (spesielt for naturtyper/bunndyr). Under overskriften Kriterier og metode for usikkerhet finnes nærmere beskrivelser av usikkerhet i datagrunnlag og/eller vurderinger, både for miljøverdi og for artssårbarhet.

Finn dokumentasjon av systemet her:  http://www.miljødirektoratet.no/no/Publikasjoner/2014/Desember-2014/Dokumentasjon-av-Miljoverdi--og-sarbarhetsanalyse/

Kriterier for miljøverdi


Gjennom kartlegging og forskning bygges det stadig opp ny kunnskap om mange marine arter. Detaljkunnskap om for eksempel viktige leveområder på havbunnen, trekkruter og tilstanden til artene gir et bedre grunnlag for forvaltningen av havområdene. 

Som utgangspunkt for miljøverdivurderingene er det brukt et sett med sju kriterier (“EBSA-kriteriene”) for å identifisere økologisk eller biologisk viktige områder i havet (se CBD COP 9 Decision IX/20) . I miljøverdisystemet tar vi utgangspunkt i kriterium 2, livshistorisk viktige områder. Dette er områder der mange marine dyr samles i spesielle livsfaser. Arter som er jevnt fordelt vil ikke gi utslag. Områdene kan vektes opp dersom det er viktig for truede dyrearter, nøkkelarter i økosystemet, eller danner leveområder som er viktige for det biologiske mangfoldet for øvrig.

Men det finnes i tillegg viktige miljøkomponenter som ikke har latt seg kvantifisere på denne måten. Derfor må miljøverdivurderingene suppleres med informasjon om SVOene (Særlig Verdifulle Områder) som er identifisert for forvaltningsplanene gjennom ekspertvurderinger. Her er både biologisk produktivitet, diversitet og naturlighet sterkere vektlagt. SVO-kartene kan du finne under Naturmiljø i kartlagsvelgeren i høyremenyen.

For hver 10x10 km rute er det gjort vurderinger som beskrevet under:

Data og metode for miljøverdi


Fisk

Datagrunnlaget består av data fra tokt gjennomført ved Havforskningsinstituttet (0-gruppe, loddelarver og gytefelt), modelleringer (larveutbredelse hos nordøst-arktisk torsk og norsk vårgytende sild) og ekspertvurderinger (gytefelt)

Du vil finne opplysninger om gyte-, larve- og yngel (0-gruppe)-områder for Nordøstarktisk torsk, Norsk vårgytende sild og lodde. Dessuten gyte-, larve og leveområder for tobis.  I tillegg finner du gyteområder for blåkveite, hyse, sei, snabeluer, vanlig uer og polartorsk. 

Kriteriene er brukt for fisk slik:

 
 

Naturtyper

Datagrunnlaget er hovedsakelig fra to kilder: Havforskningsinstituttets koralldatabase og Mareano.no. Havforskningsinstituttet er ansvarlig for oppdatering og kvalitetssikring av disse data. I tillegg er det brukt data for størrelse av korallrev fra Mortensen et al. (2001) og upubliserte data fra flere korallkartleggingstokt i regi av Havforskningsinstituttet. Datasettet for utbredelse og størrelse Lophelia pertusa-korallrev er landsdekkende, med usikkerhet knyttet til hvor stor andel av korallrevene som har blitt oppdaget. Disse dataene består av punkter med egenskaper knyttet til verdivurderingskriterier.  Datasettet for øvrige naturtyper dekker kun arealet som er kartlagt av Mareano. Dette er arealer med områder hvor ulike sårbare naturtyper forekommer. Mer informasjon om disse naturtypene finnes på Mareano sitt nettsted. Disse naturtypene er vurdert som sårbare og representerer i stor grad artene som er identifisert som truede og sårbare av OSPAR http://www.ospar.org/
 
Kriteriene er brukt for naturtyper slik:
 
 
 

Sjøfugl 

Datagrunnlaget består hovedsakelig av data fra to databaser: Norsk institutt for naturforskning (NINA) sin sjøfugldatabase og Polarinstituttets sjøfugldatabase. De to institusjonene er ansvarlige for oppdatering og kvalitetssikring av de respektive databasene, og samarbeider om presentasjon av dataene gjennom SEAPOP. Store deler av sjøfuglforekomstene i Norge med Svalbard er nå kartlagt gjennom SEAPOP-programmet.
 
Data samlet inn av NINA for NOBALES er også lagt til datasettet. Disse dataene ligger foreløpig ikke i sjøfugldatabasen til NINA.
 
Datagrunnlaget for åpent hav er basert på modellerte data, der utbredelsen er modellert ut fra toktdata over nesten 30 år ,samt miljøparametre og geografi gjennom GAM-modeller (se http://www.seapop.no). Dekningen de siste 10 årene er best, men Norskehavet er dårligere dekket enn for eksempel Barentshavet og Nordsjøen, spesielt i høstsesongen. Dataene fra Nordsjøen og Skagerrak omfatter data fra institusjoner i alle Nordsjølandene gjennom databasen ”Seabirds at Sea”. 
 
Kriteriene er brukt for sjøfugl slik:
 
 
 

Sjøpattedyr

For mange arter av marine pattedyr vet en meget lite om utbredelse, populasjonstall, atferd mv. Tellinger gjennomføres best i perioder der dyrene samles i kolonier (fødeplasser/hårfelling for selarter), men dette vil ofte gi informasjon om bare deler av populasjonen (hunner med unger). For andre arter er tellemetodikk kostbart og utfordrende, slik at man faktisk ikke har grunnlag for å avgrense områdene ytterligere enn det som er foreslått. Dataene for sjøpattedyr er basert på tellinger og faglig skjønn.
 
Data basert på tellinger regnes som mer sikre og bedre avgrensbare. Dette gjelder blant annet fødeplasser og hårfellingsplasser for flere selarter, liggeplasser for hvalross, og hiområder for isbjørn. 
Data som er basert på faglig skjønn om mulig utbredelsesområde, ut fra kunnskap om ulike kriterier for habitatbruk og samlet informasjon om artenes utbredelse, vil være mindre sikre. Disse er likevel med i verdivurderingen ettersom de i hovedsak er knyttet til artenes isutbredelse. Dette gjelder blant annet leveområder for isbjørn, steinkobbe på Svalbard, ringsel. For klappmyss og grønlandssel er blant annet telemetrimerking lagt til grunn.

Kriteriene er brukt for sjøpattedyr slik:
 
 

Primærproduksjon

Det har vært gjennomført et prosjekt for å finne ut om det skiller seg ut områder for primærproduksjonen som er egnet i miljøverdisystemet. På stor skala var det områder som utmerket seg, men kombinert med periodisk variasjon år til år var bildet for ustabilt til å gi grunnlag for å peke ut viktige områder i den skalaen som brukes. Vi viser derfor til SVO'ene (Særlig Verdifulle Områder) identifisert gjennom forvaltningsplanene,  der noen erm er viktige for primærproduksjon. Disse kartene kan du finne under Naturmiljø i kartlagsvelgeren i høyremenyen.
 
 
 
 
 

Kriterier og metode for artssårbarhet og miljøsårbarhet


Ulike sårbarhetskriterier og metoder er anvendt i ulike sammenhenger og for ulike formål. I norsk sammenheng er det særlig kriteriesettet for Spesielt Miljøfølsomme Områder som har vært benyttet, og dette har en lang tradisjon innen norsk petroleumsvirksomhet. I tillegg til SMO er det vurdert  hvordan International Panel on Climate Change (IPCC) har benyttet kriterier for å identifisere sårbarhet i forhold til klimaendringer.
 
Du kan lese mer om utviklingen i denne rapporten.
 

Kriterier for artssårbarhet

Sårbarhetskriteriene kan brukes for en rekke mulige påvirkninger som spenner fra spesifikke og lokale (eks. forurensning fra en gitt kilde eller fysisk påvirkning i et gitt areal), til mer regionale og gradvise (eks. temperaturøkning eller havforsuring).
 
Sårbarhetskriteriene er kvantifiserbare, slik at data kan vurderes opp mot kriteriene. Det er brukt 3 hovedkriterier:
 
1. Sannsynlighet for eksponering (Peks)
2. Sannsynlighet for skade gitt eksponering (Pskade)
3. Skadenivå / konsekvens på overlevelse og reproduksjon (K)

Hvert hovedkriterium skal vurderes både på individ- og bestandsnivå. Hvert underkriterium vurderes i forhold til påvirkningsfaktoren i henhold til en skala fra 0-3, der 3 representerer en alvorlig påvirkning.
 
Tabell 1: Sårbarhetskriteriene som blir brukt i sårbarhetsvurderingene for arter.
 * Vurdering av positive indirekte effekter ble ikke brukt i sårbarhetsvurderingen av olje, undersjøisk støy eller fysiske påvirkningsfaktorer. Underkriteriet utelates derfor, dersom det ikke finnes hensiktsmessig å bruke det i en annen sammenheng.
 

Beregningsmetode

I den samlede sårbarhetsvurderingen er det valgt å vekte bestandssårbarhet dobbelt så høyt som individsårbarhet. Dette er gjort fordi bestandssårbarheten ansees som viktigere enn individsårbarhet i forvaltningssammenheng. Vektingen og resultatet av samlet sårbarhetsvurdering ble vurdert i pilotprosjektet som omfattet sårbarhetsvurdering av olje.  Maksimal sårbarhetsverdi er 100 % for både individ, bestand og totalt, men i praksis vil en ikke oppnå en samleverdi på 100%. Dette fordi det alltid vil være en mulighet for potensiell immigrasjon for de artene som har blitt vurdert.
 

Kriteriesettets sensitivitet

Det er gjennomført en sensitivitetsanalyse av resultatet av sårbarhetsvurderingene; sårbarhetsverdi (Sv). Sensitivitetsanalysen ble gjennomført ved å se på effekten av endring i en kategori (± 1) for de ulike kriteriene som inngår i beregningen av individ- og bestandssårbarhet. Resultatene av analysen viste at:
 
Sårbarhetsverdien (Sv) er mest sensitiv for endringer i kriteriet “Sannsynlighet for eksponering – Bestand” som går på flokkdannelse/aggregering av bestanden.
Generelt er endringen i Sv mindre enn 7 % for de andre kriteriene. Dette betyr at en feilvurdering av ett kriterium maksimalt vil flytte resultatet for sårbarhetsvurderingene opp eller ned 1 kategori i sårbarhetsverdi (gitt 10 kategorier).
 
Konklusjonen var dermed at sårbarhetsvurderingene og sårbarhetsverdien er relativt robuste med hensyn på feilvurderinger i ett kriterium.
 

Analysert miljøsårbarhet

Miljøsårbarheten er her definert som den samlede vurdering av et områdes miljøverdi for en art, gruppe eller alle grupper samlet, kombinert med den påvirkningsspesifikke sårbarheten til de artene som lever i området. Analyse av miljøsårbarheten vil derfor alltid gjøres for hver påvirkning separat.

Skisse over samlet sårbarhetsanalyse, der miljøsårbarheten er kalkulert ut fra en kombinasjon av miljøverdi og artssårbarhet.

Miljøsårbarheten er et produkt av områdes miljøverdi (Mv) for en art og sårbarheten (Sv) til denne arten; påvirkningsspesifikk miljøsårbarhet (Ps) =  (Mv x Sv) / 100

Ved å benytte produkt som beregningsmetode i analysen av miljøsårbarhet, vil analysen være sterkt spisset for at de områdene som har både høy miljøverdi og høy sårbarhet skal trer frem i resultatene. Relativt få arter vil kunne gi en høy miljøsårbarhet. Ulempen med produkt er at 0-verdier enten i miljøverdi eller i artssårbarhet vil gi null i miljøsårbarhet, da et tall som multipliseres med null alltid vil gi null til svar. Derfor vil f eks sterkt sårbare arter ikke gi høy miljøsårbarhet i kartet dersom de ikke samtidig gir høy miljøverdi (ved at de lever aggregert og er truet, nøkkelarter etc.)

Sluttvurdering for Miljøverdi er en prosentandel av maksimal miljøverdi for hver 10x10 km gridrute pr. art og måned. Tilsvarende er sårbarhetsverdien for en art angitt som prosentandel av maksimal sårbarhet. Sårbarhetsanalysen kombinerer disse to verdiene til et sårbarhetskart som er spesifikt for den gitte påvirkningsfaktoren (her gjort kun for akutt oljeforurensning).

Resultatet av sårbarhetsanalysen beskriver en påvirkningsspesifikk sårbarhet mellom 0-100 % for hver ressurs og periode (måned).  



Artenes påvirkningsspesifikke sårbarhet


Det som vurderes etter sårbarhetskriteriene, er hver enkelt arts sårbarhet overfor en bestemt påvirkning. Dersom arter har ulik sårbarhet i ulike deler av året eller i ulike livsstadier, gjøres det vurderinger for hver livsfase og hver periode av året. 

Tabell for sårbarhet for akutt oljeforurensning (PDF)

Tabell for sårbarhet for undersjøisk støy  (PDF)

Tabell for sårbarhet for fysisk påvirkning, midlertidig (PDF)

Tabell for sårbarhet for fysisk påvirkning, permanent (PDF)

 

 

Kriterier og vurdering av usikkerhet


Usikkerhet er synliggjort i egne kart som kan åpnes i kartsiden, samtidig med at du har kart for miljøverdi eller miljøsårbarhet åpne. Usikkerhetskartene indikerer detaljeringsnivå og pålitelighet i informasjonen, og også begrensningene i tilgjengelige data og kunnskap. Usikkerhet kan være knyttet til utvalg av arter, verdikriterier og poenggiving for disse, eller til hvor god grunnlagsdata som er tilgjengelig. Veldig grovt kan det sies at usikkerheten er høyere til havs enn ved kysten. Vurderinger for arter og livsstadier som er fastsittende eller knyttet til bunn eller berg, er sikrere enn for arter og livsstadier som lever i de frie vannmassene.

Les mer om usikkerhet i miljøverdivurderingene her.

Beskrivelse av usikkerhet knyttet til sårbarhetsvurdering for de ulike ressursene

Bunndyr/Naturtyper

Sårbarhet knyttet til de enkelte faktorene er generelt lite kjent. Den faktoren hvor negative effekter er best dokumentert er temporær fysisk påvirkning i form av bunntråling. Det er godt dokumentert at korallrev, korallskog og sjøfjær er svært sårbare for bunntråling. Negative effekter av bunntråling er også dokumentert for svamp lokalt, men dødelighet og omfang er ikke like godt dokumentert. Eventuelle spor av bunntråling er ikke like lette å gjenkjenne siden svamp ikke har skjelett som blir liggende igjen synlig på havbunnen. Derfor er usikkerheten vurdert som større for svamp (både svampsamfunn og glassvamp) enn for de andre organismetypene som er karakteristiske for de sårbare naturtypene. Sårbarhet for oljepåvirkning (inkludert effekter av eksponering for boreslam) er ikke kjent i detalj, men det foregår for tiden flere prosjekter som fokuserer på dette. Foreløpig er det moderat grad av usikkerhet knyttet til sårbarhetsvurdering relatert til olje. For naturtyper er det lite sannsynlig at støy har en negativ effekt. Selv om dette ikke er undersøkt spesifikt vurderer vi det som svært sikkert at det er lav sårbarhet overfor støy. Effekter fra arealbeslag fra faste installasjoner er innlysende, og usikkerheten er lav.

Sjøpattedyr

Generelt gjelder for alle påvirkningsfaktorene at de er lite undersøkt med hensyn til spesifikk påvirkning for sjøpattedyr.  Vurderingene må derfor ofte støtte seg til en ekspertvurdering basert på analogi fra andre felt. 

Hval er generelt svært dynamiske i atferden og observasjoner tyder på at de vanligvis unnviker potensielle problemer som støy og temporære og faste fysiske påvirkninger. En viss habituering må tydeligvis også skje; skipsstøy, propellstøy etc. opererer i et frekvensområde som hval benytter til kommunikasjon, slike typer støy må i utgangspunktet virke forstyrrende på hvalen.  Skipskollisjoner med hval er observert ved flere anledninger, og forekommer nok oftere enn rapportering så langt antyder. Det må antas at svelging av olje forårsaker indre, kanskje letale skader, men generelt er antakelig påvirkningen fra olje mer relatert til endringer i beitemulighetene (dvs. hvordan byttedyrene reagerer på olje). Det foregår noe eksperimentell virksomhet i forhold til lavfrekvent sonar og mulig påvirkning på hval.

Sel har en mer stasjonær forekomst enn hval. Særlig ved kasting (ungefødsel) og hårfelling (bytte av pels) da de gjerne har tilhold i avgrensede områder, vil påvirkning fra olje ha klart negative effekter – spesielt for nyfødte unger der isolasjonsevnen utgjøres av pels og ikke et tykt spekklag. For støy, temporære fysiske påvirkninger og faste installasjoner, er for det meste spekulasjon grunnlaget for vurderingene, der en har noen observasjoner som ser ut til å støtte antakelser om at dette plager dyrene lite.

Fisk

De fire påvirkningsfaktorene (Akutt oljeutslipp, undersjøisk støy, temporær fysisk påvirkning, faste installasjoner) er i utgangspunktet generelle. Innenfor hver av disse finnes en rekke tenkelige spesifikke påvirkningsfaktorer, hvorav noen kan være svært skadelige og noen helt harmløse. Denne variasjonen er i seg selv en kilde til usikkerhet. For å snevre dette noe inn har en for fisk prøvd å ta utgangspunkt i de spesifikke påvirkningsfaktorer som anses å være blant de mest skadelige; et rimelig stort overflateutslipp av olje, seismiske undersøkelser, anleggsvirksomhet som virvler opp mye partikulært materiale og faste installasjoner som endrer strømsetting og vannutskiftning. I all hovedsak er både sårbarhetsvurderingene og deres usikkerhet basert på ekspertvurderinger. For fiskelarver finnes noe eksperimentelle studier i felt og i lab på effekter av olje og effekter av seismikk. 

Egg og nyklekte larver er passive, men tilegner seg gradvis evnen til å unnvike det som oppfattes som truende. Når fisken er omlag ett år gammel,har den rimelig god evne til unnvikelse. Mye av usikkerheten er knyttet til hva fisken opplever som truende.

Sjøfugl

Påvirkningsfaktorer som petroleumsvirksomhet og faste installasjoner er studert i forskjellige sammenhenger for sjøfugl, både gjennom scenarier, hendelser og gjennom eksperimentelle studier. Informasjonsmengden er svært stor for petroleumsvirksomhet. For faste installasjoner finnes det studier fra blant annet offshore vindkraftverk (bl.a. Danmark) og fra anlegg på land (bl.a. fra Norge). For støy er usikkerheten i vurderingen høy, siden kunnskapsgrunnlaget er svakt. Arter som ikke dykker vil ikke berøres av støy under vann, noe som er lagt til grunn her, men de vil kunne unngå støykilder over vann. For dykkende arter er det antatt at de ikke påvirkes nevneverdig av trykkbølger under vann, men usikkerheten i forhold til dette er høy.

Det finnes likevel flere usikkerhetsfaktorer som det er vanskelig å kvantifisere, slik som arts- og aldersspesifikk adferd, lokale forhold med mer.  Fuglene er knyttet til kolonier og hekkeplasser i hekketiden, mens utbredelsen er variabel og dynamisk utenom dette. De har spesielle krav i overvintringsperioden, i intensive trekkperioder og under fjærskiftet, noe som gir forskjellige utslag i usikkerhet. Generelt er usikkerheten lavere i hekketiden, da fuglene er stedbundne i denne perioden. Dermed har de ikke samme mulighet for å unnvike påvirkningsfaktorene som i andre sesonger. 

Tabellen under er generalisert over artsgrupper, basert på at de artene som har lik beiteadferd og like krav til leveområder, har lik usikkerhet i forhold til miljøverdi og artssårbarhet. Dette er det generelle bildet. Det finnes imidlertid artsspesifikke forhold som gjør at usikkerheten må settes for hver enkelt art og periode av året.